Slik kan de gå!

4 daga har gått. e begynne å kjenne de.. som om ikkje e skal klare me uten mamma og pappa? e går her å stampa ,i kjellern. e e klam, t-skjorta klistra se til ryggrada. som om dei hadde gadda å lært me korsen en vaska klær før dei dro, i så fall innanfor rimlighetens grenser. (de e ikkje at e savna dokke som e probelem skal dokke vite)
de har begynt å gå opp for me. den råe kynismen e e offer for! før mamma å pappa forlot landet for godt , sveipa det kaldblodige viking-paret innom England. på jakt etter nye liv å plyndre! e satt igjen, som en livslei træl med uoppnålige krav å innfri.
Da endlig Morris Ryggbrekkar Mongosson og Solveig Karlsdotter Skrivekrampe hadde komt seg innanfor Telenors takst-nett for innenlands samtalar, fikk e en hyggelig telefon om at dei var ventene hjem om en times tid.
da dei igjen va innlosjert i familiens bonkers, va e så helidig å få overrekt "a real english deostick from newcastle airport."
ken kan tro vondt om slike foreldre? slike foreldre som kjøpe nokke fint til barne sitt når dei har vert ute å reist. "dinne deoen kan du ta me til gymmen, vise gutane i klassa ka for nokke fint du har fått me foreldra dine fra england" (sitat mamma, mi naive mamma, som håpe gutane i klassa vil gå heim til foreldra å fortelle om karl som fikk se ny deodorant med den omsorgsfulle mora si, fra england attpåtil.) Slik drive mamma me sjølbehandling.
no sitte e her, hadde gym i dag. Falt gjennom som Jørgen Brink på herrestafetten i Salt Lake City. Hadde ikkje mye sjøltillit igjen, i så fall ikkje til å introdusere klasse”kameratane” mine for en frisk deodorant fra England, vi i Noreg aldri har sett makan til.
Kjære mamma og pappa! A real english deostick from newcastle airport" ekje nok for at e skal ha de bra her hjemme. Dokke radknekke me å live mitt!
Ha de fint så lenge! spis is, og bruk godt med solkrem, kanskje dokke finne solkrem som beskytta mot hjemlengsel også, kem vet?