Karl- et bunker-eventyr

Hva skjer når en blir utsatt for foreldrenes drømmer og fantasier? Jo! Du blir knørvet sammen til det minimale, utstyrt med "felthermetikk" for et års forbruk, i en bunkers med levevilkår som får den mest hardbarkede asylsøkerer til å rette seg etter FRP's asylpolitikk. Dette er starten på mitt nye liv. Nederst på rangstigen, uten noen form for sosial integritet. Jeg sier bare Velbekomme!

mandag, februar 05, 2007

E grine, seirøst! minst 2 liter!

bare et lite eksempel på ka som skjedde i kveld, etter at mamma ankom portugal igjen... mer fyldig referat fra mine 2 værste måneda i live mitt vil bli publisert etterhvert, men først må e komme me gjennom et hardt program hos psykolog der målsetninga e å bøte på skadene ho mamma påførte me..
dessverre, så e psykologane i dag så dyre at heile vårstipende mitt går me til å betale glupske psykologa som ser sitt snitt i å utnytte en foreldreløs tenåring som bare ønska å få bukt med problema sine.

så viss du e her, på sida mi i kveld, å som ikkje har psykolog-gen i blodet, så har e et kontonummer,3910 24 28335.kanskje kan dinne konton redde fremtida mi, om akkurat DU tar steget, og hjelpe me her i kveld!

ka har e å leve på no da, etter at e har begynt å nedbetale psykologen?

jo de skal e si de; per dags dato e de en banan og to kiwia:/

skjønna du probleme mitt?

mamma tok faktisk me se bollane ho hadde laga med tanke på me. den glupske kjerringa satt tenna i dei på flyet tilbake til portugal. de va no bra de da, at ho fikk nytte av dei også!!

her e starten på samtalen våra på msn.. vise bare korsen ho arogant oppføre se. her ekje de snakk om å si "vel framme" eller "korleis har du det?".

den tyngste pilla å svelge, va at ho ikkje tulla da ho kalte me en dust... :/
også da e tolka de som ho ville se me på web-kamera, va de feil. (foresten så har de bare skjedd 1 gang tidligere at ho ville ha sett me på webkameraet, å de va den gangen for lenge sida, da e hadde knust tryne mitt og så ut som verst, så e hadde egentli ingen forhåpning om å få vist me for ho)
de ho meinte va at kanskje e burde skaffe me en kamerat, slik som andre 17 åringa (18 år 20. feb) har!
en treig konsonanT, "t" , blei skjebnesvanger i samtalen vår.

JAja, slik starta samtalen vår! blei ikkje så lang før ho bestemte se for å blokke me..
advara mot sterke uttrykk!


etter mange ubehagelige episoda me ho mor sjøl (pappa e egentli ikkje så verst), så har e lært å lese ho grava-solveig. e vet ka som skjule se bak hver enkel vokal og konsonant!! kanskje kan dinne publisjonen av våra private samtale åpne nye horisonta for mine intetanede lesera som bare ønska å få bekrefta at sin egen livssituasjon egentli e ganske bra!