Karl- et bunker-eventyr

Hva skjer når en blir utsatt for foreldrenes drømmer og fantasier? Jo! Du blir knørvet sammen til det minimale, utstyrt med "felthermetikk" for et års forbruk, i en bunkers med levevilkår som får den mest hardbarkede asylsøkerer til å rette seg etter FRP's asylpolitikk. Dette er starten på mitt nye liv. Nederst på rangstigen, uten noen form for sosial integritet. Jeg sier bare Velbekomme!

torsdag, oktober 26, 2006

Bussturen, Porto-Algarve

No e de snart 2 uke siden e kom hjem fra mamma og pappa. jet-leggane begynne å slippe take, å inntrykka fra turen begynne å fordøyes. E som trodde turen endelig skulle bli et lyspunkt i livet mitt, viste se å skulle være enda et forsøk på å vise mi rolle ditte åre. dei klarte faktisk ikkje knekke me heilt på turen.Sjøl om dei va temmelig nær på bussturen porto-algarve, som e skal skrive litt meir om no..

Mamma e flink til å lage kvalm.Morske kvote-negra på t-bana i oslo, kan for enkelte innfødte normenn være ukomfortable setekavaliera, men når ho mor sjøl sveiva i gang me den utbrente 6åringspedagogikken sin på Coimbra-busstasjon, vil e si de utgjør en mye større trussel enn uskyldige flyktininga som e bekymra for gamle onkel Habbib som sitte i fengsel i de krigsramma hjemlande deira..
Inntetanende søte portugisiske bondekone på vei til markede me hønsa Presilla og Gruitellabør for all del advares! her står mer enn hønsegryta til en sulten portugiser på spill!

Ei mor som ikkje e tilfredstilt med allmennkunnskapen til sønnen sin kan bare gå å legge se, i henna tilfelle; på ei strand!
ARGHH! KLART E MÅ VITE KORSEN GARN BLIR TIL LIN!! DOMME DOMME KARL!!
å mamma. e kommer ikkje til å dra på biblioteke for å få lånt boka "Garnets betydnngj gjønå hundrede år" my ass!!!

Pappa si rolle oppi de heile va fra starten av, psykisk terror; "hør på dinne utruli vakre fado-musikken, duste-karl"
Som den positive, engasjerte og ikkje minst musikkinteresserte personen e e, så synst e de va hyggelig av pappa å introdusere me for en ny sjanger. minnte me om gamle daga, der pappa dro fram ting han hadde gjømt på, som en hemlighet mellom oss to, viste me i fred og ro, uten konkurranse fra eldre søsken. bare vi to liksom, nokke mellom oss.. som den søndagskvelden for lenge siden da pappa viste me dei gamle lp-platene med gammalrock, som lå nedstøva og gjømt på loftet.
Vi lytta i fred og ro, pappa hadde kjøpt vanilje-is. En drøm! Bare vi to. Et samspill melllom vanilje-is og gitarsoloa,men ikkje minst;sammspille mellom far og sønn.! Dagen etter va mandag, tilbake til hverdagen..

Varmen satt sitt preg på me,mens e drømte om goe minne fra barndommen.
E blei pressa tilbake til virkeligheten. Fikk festa på me nokken øreproppe, trodde først de va Voxing e hørte på, for her vakje de snakk om hygene! her kom også fysisk terror inn i bilde; ørevoks!
hadde de bare vert den grufulle Fadomusikken e skulle lytte til, hadde de vert greit, men når e måtte skru opp volumet så høyt at ørehåra va offer for naturkrefter på linje me orkan, for i heile tatt å høre nokke, begynte problema å komme.E fikk et større og videre perspektiv på ørevoksen etter bussturen!

e e den dag i dag enda ikkje heilt restituert etter den spesielle bussturen gjennom kunst og kultur, særprega byggninge og slettelandskap, langt fra røde kors's hjelpekors.

Inne i bussen gikk de i oppvarma flaskevann, ørevoks og fadomusikk. va ditte de vi kalla for fangetransport?
retninga til den slitene portugisiske bussen va algarve..

Pappa, e e så gla i de! takk for ikkje vi e fra usa, da må e nok ærlig innrømme at dødsstraffa hadde vert skremmende nær de! En skummel tanke! dømt for organisk klasebombing av ørene mine!

Skjønna godt at dokke tar buss eller bil når dokke e på loffen der nede, for e kan ALDRI tenke me at verken du eller øreproppene dine kommer se gjennom sikkerhetskontrollane på Lisboa Airport!
Sjøl e hadde store problem å komme me gjennom sikkerhetskontrollane på vei hjem, etter ditt brutale musikalske overgrep!

Da vi kom fram til Algarve, Praia da Rocha, va trykket stort. å der vakje de snakk om kvile nei! sjøl om både hode og bein skreik om de.
Vi gikk av bussen et par busstopp tidligere enn vi skulle. Ditte på grunn av den omtanken og omsorga foreldra mine har til sønnen sin. Ka gjør ikkje foreldra no til dags for barnas beste?!
Mamma: ”Du e no så gla i å gå, karl! No får ikkje du lov til å klage! pappa: "Kanskje vi finne en sportsbutikk på veien også!?” hørt på ei slik løgn!

De e sikkert og visst, de ligge mye kjærlighet bak kondistrening arrangert av herr psykiater og fru spesialspedagog!

Takk for turen e overlevde! Dokke e to knuppa!
Bussturen fikk me til å tenke nytt! kanskje ikkje e har de så gale her i bunkersen like vell??
Kos dokke i de nye huse dokka! å så må dokke være forsiktig me ryggane dokka når regntida kommer å kjellern blir fylt med vann! Bruk beina når dokke skal bøye dokke,å ikkje minst når dokke skal løfte! for de hadde no vert utpågjort å skada dokke ditte året som e dedikert til hygge og kos!
Kjærlig og varm klem fra Karl!






Mamma tatt på fersken!va på vei til å sette inn nådestøte ve å dytte me ned en 15 meter høy mur, heldigvis oppdaga ho en pap(p)arazzi fotograf.. http://www.solmorport.blogspot.com

3 Comments:

At 26/10/06 22:17, Anonymous Anonym said...

Morsomt å lese her på sida di!:D

 
At 28/10/06 00:56, Anonymous Anonym said...

Halloen!
Ja ja skjer ting i bunkersen ser jeg!
Morsom lesing!
Kos deg
God helg
Frode............

 
At 8/11/06 20:14, Anonymous Anonym said...

kan ikke klage på fantasien din i alle fall!:P rått skreve karl, rett å slett rått:D

 

Legg inn en kommentar

<< Home